Hvordan bruker du denne guiden?
Les de seks guidene over i rekkefølge hvis du vil ha hele bildet, eller hopp rett til den som svarer på det du lurer på akkurat nå. De følger hverandre slik spørsmålene dukker opp i virkeligheten. Først forstår du hvorfor håret forsvinner. Så ser du hva som kan gjøres uten kirurgi, hvordan en operasjon eventuelt går for seg og hvordan du velger klinikk. Til slutt kommer månedene etter inngrepet og om resultatet varer når årene går.
Under guidene står en kort introduksjon som binder trådene sammen, så du lettere ser hvor du befinner deg. Er alt dette nytt for deg, er det et fint sted å starte.
Hvilken type hårtap har du?
Det er det første spørsmålet, fordi svaret bestemmer resten. Hårtap er et symptom, og behandlingen må passe årsaken. Det meste av varig hårtap er androgenetisk alopesi, den arvelige formen, der hormonet DHT langsomt får genetisk følsomme hårsekker til å krympe. Mye hårtap har likevel andre forklaringer som går over eller kan behandles. Telogent effluvium gir spredt tap etter stress, en fødsel eller sykdom. Mangel på næringsstoffer og et stoffskifte i ubalanse kan også stå bak.
Skillet betyr alt. Kirurgi gir bare mening når hårtapet er varig og følger et typisk mønster. Ved forbigående eller autoimmunt hårtap gjør den ingen nytte. I guiden om hvorfor hår forsvinner finner du hårets vekstsyklus, skalaene til Norwood og Ludwig og alle de vanlige årsakene.
Hvilke behandlinger finnes, fra medisin til kirurgi?
Ved arvelig hårtap starter de fleste med medisin, og for mange er det også det som gjør at et kirurgisk resultat varer. Finasterid bremser DHT, som er selve drivkraften. Minoksidil setter fart på veksten. PRP og mikronåling kan komme i tillegg. Alt dette går vi gjennom i guiden om behandling uten operasjon.
Har hårtapet kommet langt, kan en hårtransplantasjon fylle områder der hårsekkene er borte for godt. Teknikkene heter FUE, DHI, FUT og safir, og forskjellen ligger i hvordan hårsekkene hentes ut og plasseres. I gjennomgangen av metodene ser du hva som faktisk skiller dem, så du ser gjennom reklamen og vet hva du skal spørre om.
Hva må du tenke på når du skal velge klinikk og planlegge for årene etter?
Klinikken og kirurgen du velger avgjør mer av resultatet enn noe annet du bestemmer. I guiden om å velge klinikk får du en sjekkliste, faresignalene du skal holde øye med og spørsmålene som skiller de gode klinikkene fra resten. Der står det også hva du bør vite før du reiser ut for behandling.
Går du videre, hører ukene etter inngrepet med til selve behandlingen. De første døgnene teller mest, og det endelige resultatet ser du først etter 12 til 18 måneder. Hvordan du tar vare på det nye håret, står i guiden om etterbehandling. Hva som skjer med resultatet over flere tiår, og hvorfor medisin ofte må til for å holde på det, leser du i guiden om langtidsholdbarhet.
Hvilke ord bør du kjenne før du snakker med en klinikk?
Disse åtte begrepene dukker opp i nesten hver konsultasjon. Flere forklaringer finner du i ordlisten.
| Begrep | Hva det betyr |
|---|
| Androgenetisk alopesi | Arvelig hårtap drevet av hormonet DHT. Det er denne formen som står bak det meste av varig hårtap. |
| DHT (dihydrotestosteron) | Et hormon dannet fra testosteron. Hos genetisk følsomme hårsekker får det hårene til å krympe. |
| Miniatyrisering | Hver ny vekstsyklus gir et litt tynnere og kortere hår, helt til sekken slutter å produsere. |
| Graft | Én follikulær enhet som flyttes, det vil si en naturlig gruppe med 1 til 4 hår. |
| Donorområde | Bakhodet og sidene. Hårsekkene der tåler DHT godt, og derfor kan de flyttes. |
| Donordominans | Et flyttet hår tar med seg egenskapene fra stedet det kom fra. |
| Shock loss | Hår som faller av for en periode etter operasjonen. Det rammer de nye hårene og av og til noen av dem som satt der fra før. |
| Telogent effluvium | Spredt hårtap som oftest går over av seg selv. Det kommer gjerne etter stress, sykdom eller for lite næring. |
Hva bør du gjøre nå?
Finn ut hva som skjer med håret ditt før du bestemmer deg for en behandling. Les guidene som gjelder deg, noter spørsmålene du sitter igjen med, og still dem til en fagperson som kan vurdere deg. Donorhåret er en begrenset ressurs. I praksis får du ett forsøk på å gjøre en transplantasjon riktig, så tiden du bruker på å forstå situasjonen, er godt brukt.
Vil du sammenligne alternativer, kan du starte med klinikkoversikten. I bloggen går vi grundigere inn på enkelttemaer. Alt du leser her, er generell informasjon. Det erstatter ikke en medisinsk vurdering av deg.