
Slik måtte en studie se ut for å avgjøre om HBOT virker
Det trengs et randomisert forsøk på flere sentre med flere hundre pasienter, oppfølging i tolv måneder, blindet telling av hår i et avmerket felt og en kontrollgruppe som får liksomtrykk.
Skal spørsmålet avgjøres, trengs et randomisert forsøk på flere sentre med flere hundre pasienter. Det må følge dem i tolv måneder, telle hårene blindet i et avmerket felt i mottakerområdet og ha en kontrollgruppe som får liksomtrykk. De fire arbeidene som er publisert, ligger langt unna et slikt oppsett.
Hvorfor vet vi fortsatt ikke om HBOT gir et bedre transplantasjonsresultat?
Fordi det lille som er publisert, aldri ble laget for å besvare spørsmålet. Alt vi har, er et randomisert forsøk, en kasusrapport, en pilotstudie på friske personer og et leserbrev. Problemet er ikke at arbeidene var dårlige. Ser du på hva en studie som faktisk kunne avgjort saken, ville krevd, blir det tydelig hva som mangler i dag.
Fire publikasjoner er alt vi har: et randomisert forsøk, en kasusrapport, en pilotstudie på frivillige og et leserbrev. Etter dem vet vi fortsatt ikke om hyperbart oksygen gir et bedre resultat av en hårtransplantasjon. Det skyldes ikke slurv. Ingen av dem var laget for å svare på nettopp det.
Derfor lønner det seg å tegne opp hva som skulle til. Da ser du hva dagens kunnskap mangler, og du får en målestokk du kan holde enhver ny studie opp mot når en klinikk viser deg den.
Hvor mange pasienter måtte en studie ha for å finne en reell HBOT-effekt?
Flere hundre per gruppe. Når FUE gjøres godt, overlever allerede de fleste graftene, i Fan-studiens kontrollgruppe 93,8 %. En eventuell gevinst av et tillegg blir derfor en liten forbedring av et tall som allerede er høyt. For å se en gevinst på to eller tre poeng rundt 95 % må hver gruppe ha flere hundre deltakere. Fan-studien hadde sytten.
Antall deltakere er den begrensningen alt annet henger på. Etter en kompetent FUE overlever allerede de aller fleste graftene. I kontrollgruppen hos Fan var tallet 93,8 %. Det et tillegg realistisk kan bidra med, er altså en liten absolutt forbedring av et tall som allerede er høyt.
Vil du påvise en gevinst på to eller tre prosentpoeng når begge andelene ligger et sted mellom 90 og 100 %, trenger hver gruppe flere hundre pasienter. Fan og medarbeidere hadde sytten per gruppe, langt under en tidel av det som trengs. Det forklarer hvorfor nullfunnet for overlevelse forteller oss så lite.
En studie som kunne gitt svaret, måtte gå på flere sentre bare for å få inn nok pasienter. Det skaper sine egne krav om at alle gjør ting likt.
Hvilke utfall burde en avgjørende studie måle?
Den måtte telle hår i et avgrenset og tatovert felt på én kvadratcentimeter i mottakerområdet, i stedet for å oppgi én samlet overlevelsesprosent. Tellingen måtte gjøres av noen som ikke vet hvem som fikk hva. Den måtte skje ved ettårskontrollen og ikke etter ni måneder, fordi tettheten fortsatt utvikler seg. Tidlig felling og betennelse måtte følges som tilleggsutfall, slik at funnene vi har, kan bekreftes.
- Telling i et tatovert felt i stedet for én samlet overlevelsesprosent. Hårforskningen merker av én kvadratcentimeter, tar bilder av feltet og teller hårene der før inngrepet og ved kontrollen. Det er slik man får et tall som tåler kritikk.
- Utført av noen som ikke vet hvilken gruppe pasienten tilhører. Helst bør tellingen gjøres på bilder der ingenting avslører hvem som fikk behandlingen.
- Ved ettårskontrollen, ikke etter ni måneder. Den endelige tettheten vurderes som regel rundt ettårsdagen. Måler du etter ni måneder, måler du noe som ikke er ferdig.
- Tidlig felling og betennelsesplager som sekundære mål. Det var der dagens studie fant en effekt, og det funnet trenger å bli bekreftet.
Hvorfor trenger studien en kontrollgruppe med liksomtrykk?
I studien som finnes, visste alle hvem som fikk HBOT. Behandlingsgruppen kom til senteret hver dag og fikk mye oppfølging, mens kontrollgruppen reiste hjem. Det kan alene forklare noe av forskjellen i velvære og felling. Puster kontrollgruppen vanlig luft under lett trykk, har begge grupper samme hverdag, og bare da kan oksygenets egen effekt skilles ut.
Av alt som mangler i studieoppsettet, er dette det mest åpenbare. Det er også det som ville gitt mest troverdighet.
Når ingen er blindet, kommer HBOT-gruppen til senteret sju dager på rad. De blir sett på daglig og får mye oppmerksomhet og beroligelse i den perioden da pasienter er mest urolige. Kontrollgruppen sendes hjem. Det er rimelig å tro at noe av forskjellen i kløe og velvære, kanskje også i målt felling, kommer av ulik kontakt med behandlerne og ikke av oksygenet.
I hyperbar forskning er liksombehandling en kjent metode. Deltakerne i kontrollgruppen sitter i kammeret som de andre, men puster vanlig luft ved et lavt trykk, ikke oksygen i behandlingsdose. Alle får da samme timeplan, samme opplevelse av å være lukket inne og samme trykk i ørene. Det krever innsats, men metoden er etablert. Uten den lar ikke oppmerksomhetseffekten seg skille fra behandlingseffekten.
Hvilke kirurgiske forhold måtte holdes like i en avgjørende studie?
Alt som påvirker overlevelsen, måtte styres: tiden graftene er utenfor kroppen, hvordan de håndteres, hvilken væske de ligger i, størrelse og dybde på mottakerstedene, tettheten og kirurgens ferdigheter. Parsley og Perez-Meza har listet opp disse faktorene i sin oversikt. Det krever at alle opererer likt, og helst at bare noen få kirurger deltar. Medisinene pasientene bruker i bakgrunnen, måtte også beskrives, noe Fan-studien ikke gjorde.
Mange kirurgiske forhold avgjør om et graft overlever. Det gjelder hvor lenge det er utenfor kroppen, hvordan det håndteres og hva det oppbevares i. Det gjelder også hvor store og dype mottakerstedene er, hvor tett graftene settes, og hvor flink kirurgen er. Parsley og Perez-Meza har samlet disse faktorene i en oversiktsartikkel om hva som avgjør om follikulære graft vokser.
Holdes de ikke under kontroll, blir støyen større enn effekten man prøver å finne. Studien måtte derfor ha én operasjonsprotokoll for alle, gjerne et fåtall kirurger, faste rutiner for håndtering av graftene og en bestemt tetthet i studiefeltet.
Pasientenes medisiner måtte også være beskrevet. Dong og Jin kritiserte Fan-studien for å være uklar på hvordan medisiner mot hårtap ble behandlet når pasienter ble utelukket. Den kritikken bør enhver ny studie være bygget for å unngå.
Hvilke spørsmål om dosering står ubesvart?
Heller ikke en vellykket studie ville løst doseringen. Protokollene i litteraturen spriker: sju dager med 60 minutter ved 2,0 ATA, eller seks dager med 90 minutter ved 2,4 ATA. Ingen vet hvilken som virker best, eller om færre økter ville vært like bra. For denne bruken utenfor godkjent indikasjon er det aldri gjort studier for å finne riktig dose.
Også med et positivt funn ville de praktiske spørsmålene stå igjen, for de to oppskriftene i litteraturen er forskjellige. Den ene gir 60 minutter ved 2,0 ATA hver dag i sju dager. Den andre gir 90 minutter ved 2,4 ATA hver dag i seks dager. Hvilken som er best, er uvisst. Om et mindre antall økter ville gitt det samme, vet heller ingen.
Heyboer og medarbeidere påpeker det samme for hyperbarmedisin i sin alminnelighet. De etterlyser bedre kunnskap om hva ulike trykknivåer og behandlingstider gir av gevinst og fare, slik at protokollene kan bli like fra institusjon til institusjon. For kosmetisk bruk utenfor godkjent indikasjon finnes ikke ett eneste forsøk på å finne riktig dose.
Hvorfor kommer en slik studie neppe med det første?
Fordi ingen tjener på å betale for den. Ingen kan ta patent på oksygen under trykk, og dermed finnes ingen legemiddelprodusent som vil sponse forsøket. Offentlige forskningspenger til tillegg ved kosmetiske inngrep er det lite av. Og klinikkene selger allerede behandlingen uten en slik studie. Det mest sannsynlige er at HBOT fortsatt vil bli solgt som premiumtillegg i mange år, med et grunnlag på fire studier.
Flere hundre pasienter, flere sentre, tolv måneders oppfølging og liksomkontroll koster mye penger. Ingen legemiddelprodusent vil betale, for det finnes ikke noe produkt å ta lisens på. Offentlig forskningsstøtte til tillegg ved kosmetiske inngrep er knapp. Og klinikkene som skulle huse forsøket, tjener allerede penger på behandlingen uten det.
Det er en lite oppløftende vurdering, men den er ærlig. Mest sannsynlig blir HBOT i lang tid framover solgt som et premiumtillegg, med det samme tynne grunnlaget på fire studier.
Rådet til deg står derfor fast. Hold tilbudet opp mot det eneste som er dokumentert. Færre feller hår de første ukene, og færre plages av kløe og follikulitt. Noen målbar gevinst i det endelige resultatet er ikke funnet.
Kilder
- Fan Z, Gan Y, Qu Q, Wang J, Lunan Y, Liu B, Chen R, Hu Z, Miao Y. The effect of hyperbaric oxygen therapy combined with hair transplantation surgery for the treatment of alopecia. Journal of Cosmetic Dermatology, 2021;20(3):917-921. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32770782
- Dong X, Jin X. The effect of hyperbaric oxygen therapy combined with hair transplantation surgery for the treatment of alopecia [letter to the editor]. Journal of Cosmetic Dermatology, 2021. doi.org/10.1111/jocd.14131
- Parsley WM, Perez-Meza D. Review of factors affecting the growth and survival of follicular graft. Journal of Cutaneous and Aesthetic Surgery, 2010;3(2). jcasonline.com
- Heyboer M, Sharma D, Santiago W, McCulloch N. Hyperbaric Oxygen Therapy: Side Effects Defined and Quantified. Advances in Wound Care, 2017;6(6):210-224. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28616361
- Lee HY, Lee JY, Kim SC, Lee Y. Preliminary Effects of Hyperbaric Oxygen Therapy on Hair Follicle Characteristics in Healthy Subjects. Bioengineering, 2026;13(2):240. doi.org/10.3390/bioengineering13020240
- Giardiello F, De Medeiros Quirino L, Brigante R, Chumak M. Hyperbaric Oxygen Therapy for Enhanced Postoperative Recovery in Hair Transplantation. Cureus, 2025;17(12):e99635. doi.org/10.7759/cureus.99635
Artikkelen oppsummerer publisert forskning og vanlig klinisk praksis. Den er ment som generell informasjon og er ikke medisinsk rådgivning. Den erstatter heller ikke rådene du får fra ditt eget operasjonsteam. Sier teamet ditt noe annet enn det som står her, er det teamet du skal følge.
Lurer du på hva som er mulig for ditt hår?
Send gjerne tre skarpe bilder av håret, forfra, ovenfra og bakfra. Du får et ærlig svar på hva som kan gjøres, omtrent hvor mange graft det vil kreve og hva det koster.
- Gratis og uforpliktende
- Bildene vurderes av klinikkens legeteam
- Svar som regel innen en time på dagtid
En studie sier noe om grupper. Hva som gjelder for ditt hår, kan bare en lege si etter å ha sett bildene. Legeteamet hos klinikken som topper rangeringen vår gjør en gratis vurdering.
Går til klinikken som topper rangeringen vår.

