
Hjelper HBOT etter FUE? 220 pasienter i en prospektiv kohortstudie
Hva endret hyperbar oksygenbehandling i dagene rett etter inngrepet? IdealofMeD Research Academy har fulgt 220 pasienter for å finne ut av det.
Er et hyperbart oksygenkammer verdt pengene etter en hårtransplantasjon, eller er det et dyrt ekstravalg? Blant 220 FUE-pasienter fulgte HBOT jevnt over med at pasientene følte at de grodde fortere, hadde mindre vondt, sov bedre og ble kvitt rødheten raskere. Mønsteret viste seg både når pasientene svarte selv, og når blindede leger vurderte bildene.
Hvorfor ville forskerne undersøke HBOT etter hårtransplantasjon?
Fordi klinikkene er uenige om nytten. Noen gjør hyperbar oksygenbehandling (HBOT) til en fast del av etterbehandlingen, mens andre ser på den som et frivillig tillegg med svak dokumentasjon. IdealofMeD Research Academy fulgte derfor 220 menn som fikk FUE, i perioden april 2025 og frem til juni 2026, og kombinerte pasientenes egne svar med en blindet vurdering av bilder gjort av eksterne leger.
Et spørsmål dukker opp hos nesten alle pasienter når klinikken er valgt og datoen nærmer seg: gir oksygenkammeret noe, eller betaler jeg for ingenting?
Svarene du får, avhenger av hvem du spør. Enkelte klinikker anbefaler HBOT varmt etter hårtransplantasjon og sier at sårene gror raskere og at ubehaget blir mindre. Andre mener at dokumentasjonen er for tynn til å anbefale behandlingen rutinemessig. IdealofMeD Research Academy valgte å måle i stedet for å anta.
I tidsrommet april 2025 og frem til juni 2026 ble 220 menn fulgt gjennom den tidlige restitusjonen etter FUE. Pasientene ble spurt hvordan de hadde det. Et eksternt legeteam, blindet for hvem som fikk hva, gikk også gjennom standardiserte bilder tatt etter inngrepet. Resultatet ble mer interessant enn gruppen hadde regnet med.
| Antall pasienter | 220 menn |
|---|---|
| Type inngrep | FUE-hårtransplantasjon |
| Antall graft | 3 200 til 4 500 |
| Tidsrom | april 2025, frem til juni 2026 |
| Forskergruppe | IdealofMeD Research Academy |
| Behandling | Hardt kammer, 2,4 ATA, 90 minutter per økt |
| Antall økter | 0, 1 eller 2 |
| Målemetoder | Spørreskjema til pasientene og blindet legevurdering |
Hvordan skal oksygen under trykk kunne hjelpe hodebunnen å gro?
Du puster rent oksygen, 100 %, i et kammer med høyere trykk enn vanlig, her 2,4 ATA over 90 minutter, og da løses mer oksygen i blodplasmaet. Tanken er at dette fremmer dannelsen av nye blodkar, demper betennelsen og hjelper de tusenvis av små mottakerstedene fra et FUE-inngrep å lukke seg. Mekanismen henger på greip, men før denne studien var det skrevet lite om HBOT med hårtransplantasjon som tema.
HBOT er ingen ny behandling. Medisinen har brukt den i flere tiår, blant annet ved sår som gror dårlig, for å bedre oksygenforsyningen til vev og som støtte etter enkelte operasjoner. Siden en hårtransplantasjon også er kirurgi, har stadig flere klinikker tatt den inn i opplegget etterpå.
Logikken er grei å følge. Etter et follikkelenhetsuttak (FUE) skal tusenvis av bitte små mottakersteder gro samtidig, mens graftene som nettopp er satt inn, kobles til blodforsyningen. Med 100 % oksygen i lungene og høyt trykk rundt deg løses mer oksygen i plasmaet enn normalt. Pasientene her ble behandlet i et hardt trykkammer ved 2,4 ATA, 90 minutter hver gang.
Flere forskere har pekt på mulige gevinster av det ekstra oksygenet: angiogenese (at det dannes nye blodkar), mindre betennelse etter inngrepet, bedre oksygenering av vevet, raskere sårtilheling og en mer behagelig restitusjon for pasienten. Likevel er det publisert påfallende lite der akkurat hårtransplantasjon er temaet. Det hullet ville studien være med på å fylle.
Hvem var med, og hvordan havnet de i hver gruppe?
Studien var en observasjonell kohort av 220 nordeuropeiske menn som alle ble operert med FUE av én og samme kirurg, med samme teknikk, samme medisiner og samme etterbehandling. Pasienter med sykdommer som svekker tilhelingen, ble utelukket. Resten valgte gruppe på egen hånd, uten randomisering: 55 fikk ingen økt, 97 fikk én og 68 fikk to.
Deltakerne var ikke frivillige hentet fra befolkningen. Alle var menn fra Nord-Europa, operert med FUE hos samme kirurg, med samme teknikk, samme medisiner og samme rutiner etterpå. 220 personer til sammen.
Sykdom kan forstyrre tilhelingen, så pasienter med kroniske tilstander som erfaringsmessig bremser restitusjonen, ble holdt utenfor. Det gjaldt blant annet diabetes, høyt blodtrykk som krever behandling, hiv-infeksjon og andre alvorlige systemiske sykdommer. Hver av de gjenværende pasientene avgjorde så på egen hånd om han ønsket oksygenbehandling etter inngrepet, og ut fra det ble det tre grupper.
| Gruppe | Antall |
|---|---|
| Uten HBOT | 55 |
| 1 økt | 97 |
| 2 økter | 68 |
Pasientene valgte behandling selv. Studien er derfor observasjonell, en kohortstudie, og ingen randomisert kontrollert studie. Funnene viser at HBOT og bedre restitusjon henger sammen, men de beviser ikke at oksygenet alene skapte forskjellene.
Hvordan målte forskerne restitusjonen?
Med to metoder som ikke var avhengige av hverandre. Pasientene skåret selv tilheling, smerte og ømhet, søvn og rødhet i hodebunnen på en skala fra 1 til 10 på dag 11. Et eksternt legeteam uten bånd til forfatterne, og uten kunnskap om gruppene, vurderte samtidig standardiserte foto fra dag 10 for rødhet, skorper, hevelse, ødem og tilheling totalt.
Spørsmålet var om oksygenbehandlingen påvirket de første dagene etter FUE. To ulike målemetoder skulle svare på det.
Hva pasientene selv rapporterte
På dag 11 etter inngrepet svarte alle deltakerne på det samme spørreskjemaet. Det dekket fire områder: tilhelingen totalt sett, smerte og ømhet, hvor godt de sov og hvor raskt rødheten i hodebunnen forsvant. Hvert område fikk en skår på en 10-punktsskala, og høy skår betydde bedre restitusjon.
Hva blindede leger så på bildene
Egenrapportering har sine svakheter. Smerte, hevelse og følelsen av å være på bedringens vei varierer mye fra person til person. For å sjekke om opplevelsen stemte med det som faktisk skjedde i hodebunnen, gikk et eksternt legeteam gjennom standardiserte foto fra dag 10. Teamet hadde ingen faglig tilknytning til forfatterne og var blindet for behandlingen, noe som begrenser skjevhet. Hver pasient ble vurdert etter faste kliniske kriterier: rødhet, skorper, hevelse, ødem og helhetsinntrykket av tilhelingen.
Hvor store var forskjellene i pasientenes egne skår?
HBOT-gruppene kom best ut i alle fire kategorier. Med to økter fikk generell restitusjon 8,0 av 10, mot 5,7 uten HBOT, altså omtrent 40 % høyere. Smerteskåren økte fra 4,3 helt opp til 8,8, rødhetsskåren fra 3,8 opp til 5,7. Søvnen skilte gruppene mest, med et snitt som gikk fra 4,4 opp til 9,3.
Mønsteret var tydelig så snart tallene for alle 220 deltakerne lå på bordet. De som hadde fått oksygenbehandling, beskrev de første dagene som lettere enn pasientene uten oksygen gjorde. Avstanden mellom gruppene varierte fra mål til mål, men HBOT-gruppene lå øverst hver gang.
Tilhelingen kjentes raskere
| Gruppe | Snittskår |
|---|---|
| Uten HBOT | 5,7 / 10 |
| 1 HBOT-økt | 7,3 / 10 |
| 2 HBOT-økter | 8,0 / 10 |
To økter ga en skår som lå rundt 40 % over gruppen uten HBOT. Egne vurderinger er subjektive. Men siden mønsteret holdt seg gjennom hele materialet, er det rimelig å tro at mange faktisk opplevde de første dagene som lettere.
Smerten skilte gruppene tydelig
| Gruppe | Snittskår |
|---|---|
| Uten HBOT | 4,3 / 10 |
| 1 HBOT-økt | 7,8 / 10 |
| 2 HBOT-økter | 8,8 / 10 |
HBOT-pasientene var altså klart mindre ømme i den første fasen. En mulig forklaring er at oksygenbehandlingen antas å dempe betennelse og samtidig bedre oksygentilførselen til hodebunnen som gror. Studien var ikke laget for å teste slike mekanismer direkte, men funnet passer med tidligere forskning på HBOT og sårtilheling etter operasjoner.
Søvnen overrasket mest
| Gruppe | Snittskår |
|---|---|
| Uten HBOT | 4,4 / 10 |
| 1 HBOT-økt | 8,6 / 10 |
| 2 HBOT-økter | 9,3 / 10 |
Ingen andre resultater overrasket forskergruppen like mye. Mange forventer at hevelsen eller den første vasken blir det verste. I praksis sier mange pasienter at det tyngste den første uken er å finne en stilling de kan sove i. Her var forskjellen mellom gruppene størst i hele studien. Kroppen reparerer seg best når den får hvile, så bedre netter kan gjøre resten av restitusjonen lettere også.
Rødheten forsvant fortere
| Gruppe | Snittskår |
|---|---|
| Uten HBOT | 3,8 / 10 |
| 1 HBOT-økt | 5,2 / 10 |
| 2 HBOT-økter | 5,7 / 10 |
Rødhet en periode etter FUE er helt normalt. For deg som skal tilbake på jobben få dager etter inngrepet, er den likevel ofte det som bekymrer mest rent kosmetisk. Nesten alle blir kvitt den etter hvert, men i HBOT-gruppene gikk det stort sett raskere.
Så de blindede legene det samme som pasientene?
Ja. Det eksterne legeteamet, som ikke deltok i operasjonene og var blindet for gruppene, ga bildene fra dag 10 en snittskår på 5,3 av 10 uten HBOT, 8,6 etter én økt og 9,7 etter to. Vurderingene stemte godt med pasientenes egne svar. Det styrker tolkningen om at gruppene faktisk grodde ulikt.
Spørreskjemaer gir nyttig informasjon, men folk tåler smerte og ubehag ulikt og beskriver det ulikt. Forskergruppen la derfor til en vurdering utenfra. Et legeteam som ikke hadde vært med på inngrepene og ikke kjente til gruppetilhørigheten, skåret de standardiserte bildene fra dag 10. Bare det som var synlig på bildet, telte.
| Gruppe | Snittskår |
|---|---|
| Uten HBOT | 5,3 / 10 |
| 1 HBOT-økt | 8,6 / 10 |
| 2 HBOT-økter | 9,7 / 10 |
Legenes skår fulgte pasientenes svar tett. Når det pasientene kjente og det utenforstående så, peker i samme retning, blir det vanskeligere å avfeie forskjellene som ren opplevelse.
Lønner det seg med to økter fremfor én?
Studien fant ikke grunnlag for å si det. Gruppen med to økter lå hårfint over gruppen med én i nesten alle kategorier, men avstanden nådde ikke statistisk signifikans. Begge HBOT-gruppene lå signifikant over gruppen uten HBOT, så én økt etter inngrepet ser ut til å stå for mye av gevinsten studien målte.
Ser du bare på tabellene, ligger to økter litt over én nesten overalt. Den statistiske analysen ga likevel et mer nyansert bilde. Begge HBOT-gruppene skilte seg klart fra gruppen uten HBOT, mens avstanden mellom gruppen med én økt og gruppen med to ikke nådde statistisk signifikans.
Studien fant med andre ord en klar sammenheng mellom HBOT og en lettere start, men ingenting som viste at den andre økten tilførte noe målbart. For deg som vurderer behandlingen, er dette kanskje det mest praktiske funnet. En enkelt økt etter inngrepet kan stå for mye av den bedringen i komfort og tidlig tilheling som studien registrerte.
Hvordan bør funnene tolkes?
Som en sammenheng, ikke som bevis. HBOT-pasientene følte at de grodde raskere, hadde mindre vondt og sov bedre, og rødheten gikk fortere tilbake. De eksterne legene så det samme. Men pasientene valgte gruppe selv, uten tilfeldig fordeling, så studien kan ikke vise at HBOT var årsaken. At subjektive og blindede mål peker samme vei, er likevel lovende.
Resultatene passer med en oppfatning som brer seg i fagmiljøet: HBOT kan være et nyttig tillegg til vanlig etterbehandling etter hårtransplantasjon. Pasientene som fikk oksygen, var jevnt over mindre ømme, sov bedre og syntes selv at de grodde fortere. Rødheten forsvant også raskere hos dem. Den blindede legevurderingen pekte i samme retning.
Begrensningene må med. Pasientene bestemte selv hvilken gruppe de havnet i, så studien viser en sammenheng og ikke årsak og virkning. De som valgte behandlingen, kan ha skilt seg fra de andre på måter som ikke ble målt, og slike forskjeller kan ha spilt inn. At subjektive og blindede vurderinger stemmer overens, gjør resultatene lovende og til et fornuftig grunnlag for randomiserte studier senere. Mer om hvor HBOT hører hjemme i restitusjonen finner du på siden om støttebehandlinger.
Er HBOT verdt pengene for deg?
Det er et tema for samtalen med kirurgen hvis du vil gjøre de to første ukene mer komfortable. Blant 220 FUE-pasienter hang HBOT jevnt over sammen med mer komfort og raskere synlig tilheling, målt både av pasientene og av blindede leger. Om flere graft overlever og mer hår vokser på lang sikt, vet vi fortsatt ikke.
Planlegger du en hårtransplantasjon og ønsker en roligere start på restitusjonen, er HBOT noe du kan spørre kirurgen om. Blant de 220 pasientene som fikk FUE her, fulgte behandlingen med mindre ubehag og tidligere synlig tilheling, både i pasientenes egne svar og i den blindede legevurderingen.
Om HBOT også fører til at flere graft overlever og at sluttresultatet blir bedre, må ny forskning avklare. Det disse dataene tyder på, er at behandlingen kan merkes i den tidligste perioden.
Kilder
- Thom SR. Hyperbaric oxygen: its mechanisms and efficacy. Plastic and Reconstructive Surgery, 2011;127 Suppl 1:131S-141S. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21200283
- Fan Z, Gan Y, Qu Q, Wang J, Lunan Y, Liu B, Chen R, Hu Z, Miao Y. The effect of hyperbaric oxygen therapy combined with hair transplantation surgery for the treatment of alopecia. Journal of Cosmetic Dermatology, 2021;20(3):917-921. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32770782
- Giardiello F, De Medeiros Quirino L, Brigante R, Chumak M. Hyperbaric Oxygen Therapy for Enhanced Postoperative Recovery in Hair Transplantation. Cureus, 2025;17(12):e99635. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/41556017
Lurer du på hva som er mulig for ditt hår?
Send gjerne tre skarpe bilder av håret, forfra, ovenfra og bakfra. Du får et ærlig svar på hva som kan gjøres, omtrent hvor mange graft det vil kreve og hva det koster.
- Gratis og uforpliktende
- Bildene vurderes av klinikkens legeteam
- Svar som regel innen en time på dagtid
En studie sier noe om grupper. Hva som gjelder for ditt hår, kan bare en lege si etter å ha sett bildene. Legeteamet hos klinikken som topper rangeringen vår gjør en gratis vurdering.
Går til klinikken som topper rangeringen vår.

