
Slik skal HBOT hjelpe graftene: oksygen, nye blodkar og overlevelse
Teorien bak HBOT etter hårtransplantasjon handler om de første dagene, mens graftene ennå mangler egne blodkar.
Teorien bak HBOT etter hårtransplantasjon handler om de første dagene, mens graftene ennå mangler egne blodkar. Oksygen som er løst i plasma, når fram dit de røde blodcellene ikke kommer, og trykkbehandlingen påvirker både dannelsen av nye blodkar og betennelsen. Mekanismen er logisk. At den gir en klinisk gevinst, er ikke bevist.
Hva er problemet HBOT skal løse etter en hårtransplantasjon?

Når en follikulær enhet flyttes, mister den blodtilførselen. I dagene før nye blodkar kobler seg på, lever den av plasmatisk imbibisjon: oksygen og næring siver inn fra vevsvæsken rundt. Denne perioden med for lite oksygen er det mest sårbare punktet for graftene, og det er her HBOT vil gi ekstra oksygen.
Idet en follikulær enhet hentes ut av donorområdet, kuttes forbindelsen til blodforsyningen. Plassert i en liten åpning i mottakerområdet har den i flere dager ingen sirkulasjon av sin egen. Så lenge klarer den seg på plasmatisk imbibisjon, det vil si at oksygen og næringsstoffer trenger inn fra vevsvæsken omkring, helt til nye blodkar har vokst fram og koblet seg til.
Denne iskemiske fasen er det kjente svake punktet. Parsley og Perez-Meza har oppsummert hva som avgjør om follikulære graft vokser, og nevner tiden graftet er utenfor kroppen, skade ved håndtering, uttørking og forholdene på mottakerstedet som det som bestemmer hvor mange graft som klarer seg. Får et graft bedre tilgang på oksygen mens det er prisgitt diffusjon, angriper man i teorien et ekte problem.
Idéen er altså ikke tatt ut av løse luften. Den treffer riktig tidsrom og riktig fysiologisk størrelse.
Hvorfor gir trykk mer oksygen ut i vevet?
I vanlig luft ved havoverflaten bæres nesten alt oksygen av hemoglobinet, og det er allerede cirka 97 % mettet. Mer oksygen i pustelufta gir derfor lite. Det som løses i plasma, følger derimot Henrys lov og øker i takt med partialtrykket. Med 2,0 til 2,4 ATA og 100 % oksygen blir mengden mange ganger større, og plasmaet kan bringe oksygen til steder de røde blodcellene foreløpig ikke når.
Puster du vanlig luft ved havoverflaten, er det hemoglobinet som står for nesten all oksygentransport, og det er allerede omtrent 97 % mettet. En høyere oksygenandel i pusten hjelper knapt, fordi det nesten ikke finnes ledige bindingsplasser.
Med oksygen løst i plasma er det annerledes. Her gjelder Henrys lov, som sier at mengden gass som løses, øker proporsjonalt med partialtrykket. Når du puster rent oksygen, 100 %, ved 2,0 til 2,4 ATA, blir partialtrykket mange ganger høyere, og den løste mengden øker tilsvarende.
Det som gjør dette interessant klinisk, er at det løste oksygenet reiser med plasmaet og ikke med de røde blodcellene. Plasmaet kommer fram der blodcellene akkurat nå ikke slipper til: forbi hevelse i vevet, over et gap der oksygenet må diffundere, og inn i et område der kapillærene ennå ikke er dannet. Dette er den konkrete begrunnelsen for å gi HBOT til et graft uten egen sirkulasjon.
Gjør hyperbart oksygen noe mer enn å bringe oksygen fram?
Ja. Under trykkbehandlingen dannes reaktive oksygen- og nitrogenforbindelser, og de fungerer som signalstoffer og påvirker vekstfaktorer, betennelse og hvordan blodkarene oppfører seg. Det stimulerer angiogenese, dannelsen av nye blodkar inn i vev med lite oksygen. Dong og Jin viser i tillegg til at behandlingen demper lokale betennelsesfaktorer, og at dermale papillceller delte seg mer i laboratoriet.
Thom bør leses grundig på dette punktet. Den vanlige forklaringen, at «vevet får mer oksygen», forenkler det forskningen faktisk beskriver. Thom plasserer de viktigste virkningene i reaktive oksygen- og nitrogenforbindelser, dannet inne i cellene. Disse fungerer som budbringere i signalkjeder som styrer vekstfaktorer, betennelsesreaksjonen og blodkarenes oppførsel.
Hyperbart oksygen bør derfor ses mer som et signal enn som en transportløsning. Det forklarer funn som ren transport ikke kan forklare, for eksempel at effekten varer etter at en økt er ferdig, og at det betyr noe å gjenta behandlingen.
Nye blodkar
Tanken er at trykkbehandlingen får nye blodkar til å vokse inn i et oksygenfattig sårområde, slik at et graft blir kortere tid avhengig av diffusjon. Den samme mekanismen ligger bak den etablerte bruken av HBOT ved vanskelige sår og ved hudtransplantater og lapper med dårlig tilheling. Dokumentasjonen der kommer, som Thom beskriver, mest fra dyreforsøk og noen få kliniske studier.
Betennelse
Dong og Jin kommenterte Fan-studien i et brev i Journal of Cosmetic Dermatology. Der foreslo de at en dempet betennelse kan stå for en del av en eventuell gevinst. De viste til forskning der hyperbart oksygen reduserte lokale betennelsesfaktorer. De la også fram egne laboratorieforsøk med dermale papillceller fra menneskehår, der cellene delte seg mer og uttrykte mer PCNA etter trykkbehandling enn kontrollcellene gjorde.
Hvorfor gir en god mekanisme ingen garanti for et bedre resultat?
Fan-studien viser at mekanismen kan gi en målbar effekt uten at sluttresultatet endres. Tidlig felling falt fra 69,1 % til 27,6 %, og færre fikk kløe og follikulitt. Etter ni måneder hadde 96,9 % av graftene overlevd i HBOT-armen mot 93,8 % blant kontrollene, et sprik uten statistisk signifikans. Kanskje var studien for liten til å fange en ekte forskjell. Kanskje ville håret uansett ha vokst ut igjen.
Alt dette er gode grunner til å forske på HBOT. Det er ikke bevis for at det virker. Det skillet blir lett borte når klinikker markedsfører seg, og det er slik pasienter oftest blir ført bak lyset når det gjelder tilleggsbehandlinger.
Fan-studien er nyttig å se på, nettopp fordi mekanismen her gir et målbart utslag som ikke viser seg i sluttresultatet. Tidlig felling sank kraftig, fra 69,1 % i kontrollgruppen til 27,6 % med HBOT. Det passer med at graftene fikk bedre støtte gjennom den iskemiske fasen. Follikulitt og kløe ble også sjeldnere, noe som passer med mindre betennelse. Likevel endte overlevelsen etter ni måneder på 96,9 % med behandling og 93,8 % uten, og studien kunne ikke vise at gapet var statistisk signifikant.
Det finnes to tolkninger. Den første er at 34 pasienter rett og slett var for få til å påvise en ekte forskjell på tre prosentpoeng, og det er helt plausibelt. Ifølge den andre ville håret som falt av, kommet tilbake uansett. Det er normalt at transplanterte hårstrå faller av etter operasjonen, og hårsekken overlever det som regel. Mindre synlig felling kan da ha gjort den første måneden lettere for pasientene uten at antallet hårsekker til slutt ble større.
Dataene vi har, støtter begge tolkningene. Ingen publisert studie har ennå klart å skille dem fra hverandre.
Hva kreves for at mekanismen skal bli klinisk overbevisende?
En studie som har nok deltakere til å oppdage små forskjeller i hvor mange graft som overlever, som følger pasientene i tolv måneder og ikke ni, som teller hår i et avgrenset felt i mottakerområdet, og som randomiserer så mange at forskjellen ikke drukner i tilfeldig variasjon. Ingen av de fire studiene som er publisert, oppfyller dette.
Kilder
- Thom SR. Hyperbaric oxygen: its mechanisms and efficacy. Plastic and Reconstructive Surgery, 2011;127 Suppl 1:131S-141S. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21200283
- Parsley WM, Perez-Meza D. Review of factors affecting the growth and survival of follicular graft. Journal of Cutaneous and Aesthetic Surgery, 2010;3(2). jcasonline.com
- Fan Z, Gan Y, Qu Q, Wang J, Lunan Y, Liu B, Chen R, Hu Z, Miao Y. The effect of hyperbaric oxygen therapy combined with hair transplantation surgery for the treatment of alopecia. Journal of Cosmetic Dermatology, 2021;20(3):917-921. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32770782
- Dong X, Jin X. The effect of hyperbaric oxygen therapy combined with hair transplantation surgery for the treatment of alopecia [letter to the editor]. Journal of Cosmetic Dermatology, 2021. doi.org/10.1111/jocd.14131
- Bernstein RM, Rassman WR. Graft Anchoring in Hair Transplantation. Dermatologic Surgery, 2006;32(2):198-204. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16442039
Artikkelen oppsummerer publisert forskning og vanlig klinisk praksis som generell opplysning. Den er ikke medisinsk rådgivning og kommer ikke i stedet for beskjedene fra teamet som opererer deg. Sier de noe annet enn det som står her, er det deres råd som gjelder.
Lurer du på hva som er mulig for ditt hår?
Send gjerne tre skarpe bilder av håret, forfra, ovenfra og bakfra. Du får et ærlig svar på hva som kan gjøres, omtrent hvor mange graft det vil kreve og hva det koster.
- Gratis og uforpliktende
- Bildene vurderes av klinikkens legeteam
- Svar som regel innen en time på dagtid
En studie sier noe om grupper. Hva som gjelder for ditt hår, kan bare en lege si etter å ha sett bildene. Legeteamet hos klinikken som topper rangeringen vår gjør en gratis vurdering.
Går til klinikken som topper rangeringen vår.

